Bygården er tegnet av Rudolf Haeselich, en innvandret tysk arkitekt, og ble oppført i 1897. Den er i pusset tegl og utført i en enkel nyrenessanse med enkel utsmykning. Ifølge en folketelling fra 1900 bodde det 134 personer på adressen Københavngata på den tiden, da bestod adressen av 26 leiligheter.
I dag rommer bygården totalt 28 leiligheter, både 2-, 3-, 4- og 5-roms leiligheter.
Københavngata regnes gjerne som Rodeløkkas grense mot vest, og fikk navnet sitt i 1879 etter den danske hovedstaden. Flere av gatene i området har faktisk navn etter danske og svenske byer. Rodeløkka og Grünerløkka er i dag kjent som noen av de hippeste områdene i Oslo, og selv om det er to forskjellige områder smelter de i hverandre og omtales gjerne som det samme ettersom begge er en del av bydel Grünerløkka. På Oslo-dialekt ble gjerne Grünerløkka uttalt Grønnerløkka eller Grønnløkka, mens kortformen Løkka er av nyere dato og stammer fra opprustningen og rehabiliteringen fra 1990-årene og framover.
Les også: Arkitekturen: Gårdsveien som ble sentral
Fra 1955 til 1961 hadde trikken vendesløyfe i Københavngata, på den tiden gikk det nemlig trikk i Dælenenggata.
Sjokoladestrøket
Området har vært en stor del av industrivirksomheten i Oslo, siden Friedrich Grüner kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672. Tidligere lå Bergene sjokoladefabrikk i Københavngata, her har det faktisk vært sjokoladeproduksjon siden 1800-tallet. Fra 1906 til 1990 haddeBergene sjokoladefabrikk 500 ansatte, i tillegg var Freia ikke langt unna. En kan jo bare tenke seg lukten. Freia sjokoladefabrikk holder fortsatt til her.
I dag er området ved Københavngata hovedsakelig kjent som boligstrøk med flere småbutikker, grønne parker og et livlig uteliv. Av grøntområder har du Sofienbergparken like ved, samtidig som Tøyenparken, Torshovdalen, Botanisk Hage og Akerselva ligger i nærheten. Her er det med andre ord gode turmuligheter og hyggelige stunder på varmere dager.